sorry film tv games do horror better 118104

Kan ikke kikke gjennom hendene dine når de er på en kontroller
Pass på — milde spoilere for De siste av oss og BioShock Infinite: Burial at Sea foran!
Det er oktober , også kjent som den beste måneden av året, så selvfølgelig kommer jeg til å snakke om skumle ting for spalten min de neste ukene. Først og fremst snakker vi om skrekksjangeren som helhet, og spesifikt hvorfor jeg synes spill gjør skrekk bedre enn film eller TV.
Jeg må innlede med det faktum at jeg hater direkte skrekk uavhengig av mediet det presenteres på. Mens Halloween faktisk er min favoritthøytid, foretrekker jeg det Disney kanalen nok til å skremme-barna-men-ikke-voksne-merket av Halloween. Noe mer intenst enn det, og jeg sover ikke på en måned. Når det er sagt, har jeg fortsatt drevet med noen skrekk- eller horror-tilstøtende spill, og jeg har noen tanker.
Til å begynne med er det bare det enkle faktum at når jeg spiller et spill, kan jeg ikke se bort fra skjermen. Med film eller TV bruker jeg mesteparten av tiden min på å se skrekkstoff gjennom den minste mulige spalten mellom fingrene, men med et spill må jeg selvsagt være aktivt engasjert for å komme meg gjennom det. Du kan ikke spole fremover et spill, du må bare gå gjennom.
(Bildekilde: Reddit-bruker u/Derugo_GG )
beste musikk nedlastingsside for androidDet var en periode på college hvor jeg bare fortsatte å spille De siste av oss på en løkke fordi jeg elsket det så mye. Nå var jeg helt med på historien, men selvfølgelig er det noen ganske skumle deler i det spillet. Hvis du har spilt det selv, vet du hvor skremmende hotellkjellernivået er. Du blir skilt fra Ellie, og må deretter vandre gjennom denne labyrinten av oversvømmede rom for å starte en generator slik at du kan komme deg ut derfra. Nevnte jeg massen av zombier som løper rundt? Nei? Vel, jeg antar at du burde ha fått det fra kontekstledetråder.
Uansett, det er skummelt. Rekvisitter til den som har laget lyddesignet på de infiserte, fordi de er genuint urovekkende. Første gang jeg spilte denne rollen, måtte jeg ha en venn til å gjøre det for meg fordi jeg var så skissert. Så begynte jeg å gjøre det selv, men jeg ville gå inn med en forhåndsbestemt plan slik at jeg kunne spurte gjennom så fort jeg kan. Jeg elsker å spille så mye av det spillet, men den dag i dag, hvis det var en scene fra en film, ville jeg bare hoppet over det. Det er ikke nødvendig å utsette meg for den slags uhyggelig skrekk unødvendig – ikke når jeg bare har så mye energi en dag.
Den andre grunnen til at jeg synes skumle spill rocker meg til kjernen, er den ekstra fordypningsfaktoren. Spilleravataren er en forlengelse av deg på en måte som er annerledes enn i film eller TV, så å se dem bli jaget, lemlestet eller drept blir ganske annerledes. Ta for eksempel lobotomiscenen fra BioShock Infinite: Burial at Sea . I utgangspunktet spiller du som Elizabeth, og Atlas torturerer deg via lobotomi for å få litt informasjon.
Så feil som jeg tror Uendelig er, Elizabeth er fortsatt en av mine favorittkarakterer innen spill, så det er allerede opprørende å tenke på at hun kan bli redusert til en tankeløs robot på et gitt sekund. Deretter legger du på det faktum at det bare er veldig påvirkende og grusom kroppsskrekk, og at du har spilt hele spillet i førsteperson (ja, du blir nesten lobotomert i førsteperson ), og det er en beinkald scene som jeg fortsatt tenker på den dag i dag.
Jeg har en venn som elsker å sette vennene sine i VR-headsettet for å spille Resident Evil 7 og bare se på reaksjonene deres, og han kunne ikke betale meg nok penger til å gjøre det. Jeg er allerede fordypet over et nivå jeg føler meg komfortabel med bare å spille skrekkspill regelmessig - hvis jeg gjorde alt det i VR, tror jeg at sjelen min faktisk ville forlatt kroppen min og jeg ville hjemsøke dritten fra den vennen. Du har blitt advart, Dan. Hold VR-headsettet ditt unna meg.
liste over selskaper som bruker cloud computing
Poenget mitt med alt dette er ikke å si at filmer og TV ikke er skummelt. Tvert imot, jeg tror fordi det er mer etablerte medier, filmskapere har vært i stand til å gjøre mer interessante ting mht. hvordan de skremmer oss, spesielt med deres historiefortelling. Jeg vil være spent på å se hvordan skrekkspill kan fortsette å innovere herfra når det gjelder visuelle, narrative design og gameplay, men du kan vedder på at den eneste interaksjonen jeg vil ha med dem er å lese om det på Wikipedia.
Story Beat er en ukentlig spalte som diskuterer alt som har med historiefortelling i videospill å gjøre.