review final fantasy explorers
Eidolon Hunter
Hvis man ønsket å fordype seg i verdenen til Final Fantasy for første gang er inngangsbarrieren generelt høy. Du har en rekke 50-timers JRPG-er, flere skremmende MMO-er, og en rekke kompliserte og dype taktiske spinoffs.
Final Fantasy Explorers prøver å lette mennesker inn i verdenen av svart-hvite mages med en annen, skånsomere tilnærming, om enn med sitt eget sett med feil.
Final Fantasy Explorers (3DS)
Utvikler: Square Enix, Racjin
Utgiver: Square Enix
Utgitt: 26. januar 2016
MSRP: $ 39.99
Rett ved skjermbildet for opprettelse av tegn er det umiddelbart tydelig at Final Fantasy Explorers er et datert spill. Det ble tross alt utgitt i 2014 i Japan, og begrensningene i selve verktøyet vil ikke inspirere til tillit. Jeg fikk faktisk en latter av den opprinnelige mannlige avataren - den hadde typiske chibi-lignende funksjoner, men et steinhardt barnesett med abs. Det vil ikke spille så mye når du er utstyrt med utstyr, og spillet har en Goku-frisyre i det lille bassenget med alternativer, så det får et pass.
sql spørring praksis spørsmål svar pdf
Som mange andre oppføringer i serien, Explorers dreier seg om krystaller (selvfølgelig), og det totale plottet er liksom sekundært til å utjevne, skaffe kontanter og fullføre oppdrag, noe som fører til de søte, søte sjefkampene vi alle ønsker. Du vil streife rundt i et Monster jeger -isk hub-verden komplett med butikker, oppgraderingssentre og noen få andre fixins (som en en-oppdrag-bonus-bevilgende spåkone som tar Play Coins som betaling) når du tar på deg nye oppdrag som fører deg ut i oververdenen.
Combat er basert på AP, som fremmer dine evner og brukes når du spyr. Spillet har en rudimentær lock-on-funksjon, muligheten til å bruke Circle Pad Pro (eller den nye 3DS-nubben) til å kontrollere kameraet, L eller R veksler menyer for kreftene dine (med fire tilordnet hver trigger, for totalt åtte aktive evner), en automatisk angrepsknapp, og det er virkelig det. For å unngå eller gjøre noe fancy, må du utstyre en ferdighet for det, og selv da er det litt stivt i naturen. Gjør ingen feil, dette er ikke et action med spill med høy intensitet.
Du vil få nøklene til riket så å si etter omtrent 30 minutter med opplæringer, hvor Explorers vil gi deg fem jobber (klasser) med en gang: Knight, Monk, Ranger, White Mage og Black Mage. Heldigvis er det ikke så stivt som mange andre RPG-er fordi jobber og evner ofte kan overlappe hverandre. Med unntak av, for eksempel, en ridder som bruker bue-baserte ferdigheter mens de er utstyrt med et sverd, kan spillerne heldigvis eksperimentere litt.
Nesten hvem som helst kan bruke magi, inkludert alltid nyttig Cure-trylleformulering. Det er en stor konsesjon for både nykommere og veteraner. Du kan virkelig rote med nesten alt som er tilgjengelig for å gjøre opp drømmeoppbyggingen din - som inkluderer dumme 'Trance' -funksjoner med fan-favorittfigurer som Cloud. Etter hvert som tiden går blir det bare dypere, ettersom imponerende 21 jobber står til din disposisjon.
Friheten til å gjøre det du vil er enda bedre når du spiller med en fest (både lokalt eller online). Teamsynergi og sminke av klasser er ikke nødvendigvis bundet av RPG Trinity (tank, healer, skade), men er sammensatt litt mer løst, til det punktet der alle kan ha det moro med det de vil spille - som en dragon som kan bruke hoppene hans sammen med unnvikelsesteknikker fra andre jobber for maksimal mobilitet. Apropos flerspiller, det er støtte for lobbyer på nettet (snarere enn lurvete matchmaking), noe som gjorde at jeg kunne komme inn på en rekke spill allerede før lansering. Hvis du skal på solo, kan du ta med deg tre andre monstre på dine reiser, med forbehold om at AI ikke er så intelligent eller nesten like effektivt som spillere.
Når du kjemper mot Shiva flere timer i, tar det seg opp, men som hovedregel Explorers er en langsom forbrenning. Nå hadde jeg det gøy å jobbe meg opp stigen, tjene flere jobber og lage mitt eget utstyr, men det er litt også sakte går til tider. Som sådan kommer argumentet 'det blir bedre etter at du har satt av tid i det' til tankene, men mange spill gjør det mulig for et hyggelig, tidlig spill å følge med gevinsten. Det er ikke tilfelle her i noen grad.
Hvis du ender med å holde fast ved det, vil du finne en 100-timers RPG full av ting å gjøre, inkludert et sluttspill som innebærer å kjempe mot alle kjernesjefene igjen med nye strategier på slep. Som mange spill fylt til randen med forskjellige klasser, ble mye av tiden min brukt på å prøve ut nye jobber. Mens noen av dem ikke føler seg veldig forskjellige fra hverandre, er dikotomien mellom de tre kjerne-lekene (nærkamp, ranged og magi) sterk nok til å føle at du spiller et annet spill.
Final Fantasy Explorers har en litany av tempoettspørsmål, spesielt når det gjelder oppdragene sine, og visuelt føles det som et DS-epoke-spill til tider. Men spillere som er villige til å hoppe inn med begge føttene vil finne mye å elske, og det går dobbelt hvis du planlegger å spille gjennom eventyret med en venn.
(Denne vurderingen er basert på en detaljhandelsbygg av spillet levert av utgiveren.)