Polymorfisme i C ++

Produksjon:

35
191
19
Hei Verden

I det ovennevnte programmet har vi en Summation-klasse som definerte tre overbelastede funksjoner kalt Add som tar to heltallargumenter, tre heltallargumenter og to strengargumenter.

I hovedfunksjonen lager vi fire funksjonsanrop som gir forskjellige parametere. De to første funksjonsanropene er greie. I den tredje funksjonsanropet til Add, gir vi to flytende punktverdier som argumenter.

I dette tilfellet er funksjonen som er matchet int Add (int, int) som internt, flottøren konverteres til dobbelt og deretter matches med funksjonen med int-parametrene. Hvis vi hadde spesifisert dobbelt i stedet for å flyte, ville vi ha en annen overbelastet funksjon med dobbelt som parametere.

Den siste funksjonsanropet bruker strengverdier som parametere. I dette tilfellet fungerer Add (+) -operatøren som en sammenkoblingsoperator og sammenkobler de to strengverdiene for å produsere en enkelt streng.

Fordeler med funksjonsoverbelastning

Den største fordelen med funksjonsoverbelastning er at den fremmer gjenbrukbar kode. Vi kan ha så mange funksjoner som mulig med samme navn så lenge de er overbelastet basert på argumenttype, argumentrekkefølge og antall argumenter.

Ved å gjøre dette blir det lettere å ha forskjellige funksjoner med samme navn for å representere oppførselen til den samme operasjonen under forskjellige forhold.

Hvis funksjonsoverbelastning ikke var til stede, ville vi måtte skrive for mange forskjellige typer funksjoner med forskjellige navn, og dermed gjøre koden uleselig og vanskelig å tilpasse.

Overbelastning av operatør

Operatøroverbelastning er teknikken der vi gir en annen betydning til de eksisterende operatørene i C ++. Vi overbelaster med andre ord operatørene for å gi de brukerdefinerte datatypene en spesiell betydning som objekter.

De fleste operatørene i C ++ er overbelastet eller får spesiell betydning slik at de kan jobbe med brukerdefinerte datatyper. Merk at mens overbelastning ikke blir den grunnleggende operasjonen til operatørene endret. Overbelastning gir bare operatøren en ekstra betydning ved å holde den grunnleggende semantiske.

Selv om de fleste operatører kan overbelastes i C ++, er det noen operatører som ikke kan overbelastes.

Disse operatørene er oppført i tabellen nedenfor.

Funksjonene vi bruker for å overbelaste operatører kalles “ Operatørfunksjoner ”.

Operatørfunksjonene ligner på de vanlige funksjonene, men med forskjell. Forskjellen er at navnet på operatørfunksjonene begynner med nøkkelordet “ operatør ”Etterfulgt av operatørsymbolet som skal overbelastes.

Operatørfunksjonen blir da ringt opp når den tilsvarende operatøren brukes i programmet. Disse operatørfunksjonene kan være medlemsfunksjonene eller globale metoder eller til og med en vennefunksjon.

Den generelle syntaksen til operatørfunksjonen er:

Her er 'operatør op' operatørfunksjonen der operatøren er nøkkelordet og op er operatøren som skal overbelastes. Return_type er verditypen som skal returneres.

La oss se noen programmeringseksempler for å demonstrere operatørens overbelastning ved hjelp av operatørfunksjoner.

brukerhistorier eksempler med akseptkriterier

Eksempel 1:Overbelastning av den unære operatøren ved hjelp av medlemsoperatørfunksjonen.

Produksjon:

Inkrementert fotverdi: 10

Her har vi overbelastet den unary økningsoperatøren ved hjelp av operator ++ -funksjonen. I hovedfunksjonen bruker vi denne ++ operatoren til å øke objektet til klassen Distance.

Eksempel 2:Overbelastning av binæroperatøren ved bruk av medlemsoperatørfunksjonen.

Produksjon:

c1 = 2 + i5
c2 = 3 + i7
c3 = c1 + c2 = 5 + i12

Her har vi brukt det klassiske eksemplet på tillegg av to komplekse tall ved bruk av overbelastning av operatøren. Vi definerer en klasse som skal representere komplekse tall og en operatørfunksjon for å overbelaste + operator der vi legger til de virkelige og imaginære delene av komplekse tall.

I hovedfunksjonen erklærer vi to komplekse objekter og legger til dem ved hjelp av den overbelastede + -operatøren for å få ønsket resultat.

I eksemplet nedenfor vil vi bruke vennefunksjonen til å legge til to komplekse tall for å se forskjellen i implementering.

Produksjon:

c1 = 2 + i5
c2 = 3 + i7
c3 = c1 + c2 = 5 + i12

Vi ser at resultatet av programmet er det samme. Den eneste forskjellen i implementeringen er bruken av vennefunksjon for å overbelaste + -operatøren i stedet for en medlemsfunksjon i forrige implementering.

Når vennefunksjon brukes for en binær operatør, må vi eksplisitt spesifisere begge operandene til funksjonen. På samme måte, når den unære operatøren er overbelastet ved hjelp av vennefunksjonen, må vi gi den ene operanden til funksjonen.

Bortsett fra operatørfunksjonene, kan vi også skrive en konverteringsoperatør som brukes til å konvertere fra en type til en annen. Disse overbelastede konverteringsoperatørene bør være en medlemsfunksjon i klassen.

Eksempel 3:Overbelastning av operatør ved hjelp av konverteringsoperatør.